Boken 'Moon Pix' tar oss med inn i en surrealistisk opplevelse gjennom Chan Marshalls øyne, hvor en hypnotisk visjon ble født i hennes hjem i South Carolina en skjebnesvanger dag i 1997. Den turbulente atmosfæren utenfor vinduene, der ånder svømte urolige, tvang henne til å søke tilflukt i musikken. Med sin akustiske gitar skapte hun et lydlandskap som motvirket den kaotiske energien rundt henne, og nesten hele albumet ble kjemmet ned på et båndopptaker den natten. 'Moon Pix' er ikke bare en samling av sanger; det er et kaleidoskop av opplevelser som spinner rundt minner om å rope til publikum, runder av fyll, svømming med haier i Australia, og intense lyriske øyeblikk som runger gjennom høyttalerne. Som alle legender, står auraen omkring disse hendelsene som en utydelig, sanselig følelse av usikre minner, der lag av historier blir til historiske beretninger. Gjennom intervjuer med sentrale personer, øyenvitneskildringer fra publikum, fiktive narrative fremstillinger, en samling av plateanmeldelser og andre søk etter sannhet, fungerer denne boken, på samme måte som musikken 'Moon Pix', som en hyllest til myten som ligger innbakt i musikken.
