I 'Christianity as Distinct Practices' rekonstrurerer og analyserer Jan-Olav Henriksen kristendommen som et sett av praksiser som manifesterer en distinkt, historisk og kontekstuelt formet eksistensmåte i verden. Henriksen argumenterer for at disse praksisene antyder et komplisert forhold mellom tradisjonen de stammer fra, samfunnet som oppstår fra og konstitueres av denne tradisjonen, og individene som tilegner seg tradisjonen som disse samfunnene formidler gjennom sine handlinger. Å betrakte kristendommen utelukkende i lys av tro kan derfor være misvisende og representerer en underestimering av dens særpreg. Henriksen mener at dette forholdet først og fremst må beskrives som praksiser rettet mot orientering og transformasjon. Hans analyse pekker på kristendommens likhet med andre religioner når det gjelder de funksjonelle eller pragmatiske dimensjonene som den viser. Gjennom en grundig undersøkelse av aspekter som bønn, bruken av hellige skrifter, preken og doktrine, fremhever Henriksen at det som gjør kristendommen unik er...
