På samme måte som fremveksten av trykk og lesekyndighet skapte forhold for omfattende religiøse endringer under reformasjonen, har den digitale kulturen preget av datamaskiner og internett ført til helt nye antagelser om religiøs identitet. Hvordan mennesker knytter bånd og opprettholder transformerende relasjoner, samt hvordan de følger og gir autoritet til ledere, er nå i endring. De sentrale spørsmålene rundt denne digitale kulturen er ikke bare teknologiske, men også teologiske og antropologiske. Gamle modeller for stabil religiøs identitet og fellesskap virker irrelevante i en kultur der alle er i bevegelse. Boken peker på tre dype endringer produsert av den digitale kulturen som utfordrer eksisterende forståelser av kirken: 1) en overgang til å se kristen identitet som et pågående konstruktivt prosjekt, 2) utviklingen av flytende, nettverksbaserte former for fellesskap, og 3) fremveksten av mindre hierarkiske og mer samtaleorienterte former for lederskap.
