Det er ofte antatt at klassisk sanskritpoesi og -drama mangler fokus på det tragiske. Bihani Sarkar viser imidlertid tydelig i denne boken at dette langt fra er tilfelle. I sitt banebrytende verk om tragedie i klassisk sanskritlitteratur, trekker Sarkar på et bredt utvalg av sanskritdramaer, dikt og avhandlinger – mange av dem oversatt for første gang til engelsk – for å gi en omfattende historie om det tragiske i indisk litteratur fra 200- til 400-tallet. Med fokus på Kalidasa, den mest berømte forfatteren av sanskritpoesi og -drama (kavya), argumenterer boken for at konstruksjoner av fravær og sorg er sentrale elementer i Kalidasas verk, og at disse 'tragiske midlene' er mye mer sofistikerte enn tidligere antatt. For Kalidasa representerer tragiske midler en form for tenkning der han konfronterer teologiske og filosofiske spørsmål. Gjennom en nær litterær analyse av de tragiske midlene i fem av hans verker, inkludert Abhijñanasakuntala, Raghuvaśa og Kumarasambhava, avdekker Sarkar dybden og kompleksiteten i Kalidasas bidrag til tragediegenerasjonen.
