Coexistentialism and the Unbearable Intimacy of Ecological Emergency

Boken "Coexistentialism and the Unbearable Intimacy of Ecological Emergency" tar for seg hvordan eksistensialismen får en økologisk fornyelse i takt med dagens klimaendringer, masseutryddelse av arter og andre globale kriser. Den stiller spørsmål ved vår evne til å konfrontere den akutte økologiske nødsituasjonen som menneskeheten står overfor, der de jordskjelvaktige konsekvensene sjeldent blir anerkjent. I stedet for å søke reelle løsninger, synes det som om vi ofte foretrekker umiddelbare tiltak og overganger mot bærekraft. Boken argumenterer for at disse løsningene er utilstrekkelige så lenge vi unngår å konfrontere det som innebærer å være menneske i en tid preget av usikkerhet og dyp interkonnektivitet. Begrepet 'økologisk eksistensialisme', slik det fremmes av Deborah Bird Rose, og 'koeksistensialisme', som Timothy Morton støtter, blir sentrale i diskusjonen. Forfatterne, som også inkluderer Jean-Luc Nancy, Peter Sloterdijk og Luce Irigaray, bidrar til en revitalisering av eksistensialistisk tenkning, ved å utforske vår felles skjebne og nødvendigheten av å forstå vår plass i et delikat økologisk nettverk.