I 1978 opplevde San Francisco, en by preget av traumer, en dramatisk forandring fra en sommer fylt med politisk spenning til en høst preget av en intensitet så mørk at den grenser til det demoniske. Kampene om eiendomsskatter og et folkeinitiativ som ønsket å forby homofile lærere i offentlige skoler ble raskt overskygget av den sjokkerende galskapen i Jonestown-massakren, samt drapene på ordfører George Moscone og byens tilsynsmann Harvey Milk, utført av deres tidligere kollega Dan White. I året som fulgte etter denne vanvittige perioden, traff det ikke overraskende at bandet Dead Kennedys opptrådte på Mabuhay Gardens i North Beach. De tok til orde mot guvernør Jerry Brown, som de kalte en 'zen-fascist', oppfordret til at utleiere burde lynches, og foreslo at de yuppie-gentrifiserte burde sendes til Kambodsja for å jobbe for 'en skål ris om dagen'. Dead Kennedys kritiserte også regjeringens velferds- og forsvarspolitikk, og, i en tid hvor nyhetene ukentlig rapporterte om nye seriemordere eller barn som ble bortført, tok de opp temaer om død og lidelse.
