I denne banebrytende studien utforskes samspillet mellom modernisme, religion og queer-kropper gjennom Djuna Barnes' litterære og kunstneriske verk. Boken undersøker hvordan Barnes’ teologiske fantasi forholder seg til fenomener som lidelse, glede og seksuell legemliggjøring. Ved å utvikle et intrikat samspill mellom teologi, psykoanalyse og narrativ teori, stiller forfatteren spørsmål ved hvordan queer-identiteter preger Barnes' kunst. Gjennom ny og omfattende arkivmessig dokumentasjon presenteres Barnes’ arbeider for første gang i sammenheng med en rekke intertekstuelle og intermediale forbindelser, inkludert den middelalderske mystikken til Marguerite Porete, musikken til Stravinsky, samt 16. og 18. århundres tresnitt av Albrecht Dürer og Joseph Ottinger, samt fransk og russisk litteratur. Boken gir et originalt bidrag til både religiøs og litterær teori, ved å utvikle en neo-ontologisk forståelse av melankoli i lys av myten om Syndefallet, og tilbyr et nytt rammeverk for å forstå komedie og tragedie i konteksten av teodisi.
