En melankolsk nedslagenhet har blitt et kjennetegn ved kritisk tenkning og venstreorientert politikk. Denne holdningen har ført til en overdrevent fokus på dominans blant kritiske teoretikere, noe som har resultert i at emansipasjon, sammen med spørsmål om politisk organisering og strategi, har blitt underteoretisert, eller i verste fall fullstendig ignorert som illusorisk. Der emansipasjon fortsatt har en plass i kritisk refleksjon, opptrer den som oftest i en 'domesticert' form, tett knyttet til sentrum-liberalismen. De siste hendelsene har gjort det nødvendig med en ny tilnærming, særlig etter finanskrisen i 2008 og de mange bevegelsene – både emansipatoriske og reaksjonære – som har oppstått globalt som følge av dette. Gjennom en serie dialoger og refleksjoner fra ledende tenkere, akademikere og aktivister, søker 'Domination and Emancipation: Remaking Critique' å gjenoppbygge det emansipatoriske aspektet av kritikken og fremheve teoretisk arbeid som er i takt med dagens kamper og ambisjoner.
