Boken "Emotions in the Ottoman Empire" utforsker de politiske, sosiale og familiære båndene i det tidlige moderne det osmanske samfunn og representerer et verdifullt bidrag til både følelserhistorien og studiet av det osmanske riket. Med fokus på temaer som kjærlighet og medfølelse innen politisk diskurs, takknemlighet i nabolagsforhold, og hengivenhet i hjemmet, undersøker denne boken rollen til følelser i både mikroskopiske og makroskopiske sammenhenger. Ved å trekke på osmanske primærkilder som rådmanualer, rettsprotokoller og keiserlige decret, argumenterer boken for at det omstridte begrepet 'beskyttelse' – relatert til hvordan og hvem man skulle beskytte – var kulturspesifikt og historisk betinget. Dette begrepet står i sentrum for alle diskusjoner om hvordan det osmanske riket og samfunnet som helhet håndterte politikk knyttet til ulikhet. Boken undersøker hva det betydde å beskytte og bli beskyttet i den tidlige moderne tiden, samt hvordan osmanske undersåtter forsto de ujevne maktforholdene som preget deres hverdag. Det sentrale argumentet i boken er at følelser spilte en avgjørende rolle i det tidlige moderne samfunn.