Måten vi forestiller oss og opplever tid på, er i dramatisk endring. Klimaendringer, vedvarende voldelige konflikter, svekkede materielle infrastrukturer, permanent gjeld og økende sosiale ulikheter har endret forventningene våre til en progressiv fremtid, en fruktbar fortid eller et blomstrende nåtid, som preget tidsforståelsen i etterkrigstiden. Tid virker derfor ikke lenger som en flytende strøm, men fremstår som fastlåst – intenst følt, men radikalt suspenderte. Hvordan kan vi nå 'ta vare' på tid? Hvordan kan vi forstå endring som en prosess som krever at tid ikke bare går fremover? Hvilke hverdagsopplevelser knyttet til denne suspenderte tiden – som venting, forsinkelse, opphold, forblivelse, utholdenhet, tilbakevending og gjentakelse – kan fortelle oss om overlevelsen av sosiale bånd? "Enduring Time" utforsker forholdet mellom tid og omsorg gjennom en paradoksal tilnærming til tidens suspensjon. Ved å ta i bruk et eklektisk arkiv av kulturelle, politiske og kunstneriske objekter, har boken som mål å gjenopprette forståelsen av tiden.
