Eric Rohmer er en av de mest anerkjente franske regissørene fra andre halvdel av 1900-tallet og en fremtredende skikkelse innen den berømte Nouvelle Vague-bevegelsen, som revitaliserte fransk film med teoretiske prinsipper fra Cahiers du Cinéma. Rohmer, som fikk sparken fra redaksjonen på grunn av sin konservative katolske overbevisning, har en dyp interesse for filmens historie og filosofi. Som bror av den anerkjente franske filosofen René Scherer, begynte han sin karriere som filmkritiker. Hans filmer utforsker komplekse moralske konflikter og individets søken etter identitet gjennom tilsynelatende overfladiske hverdagsinteraksjoner, spesielt mellom menn og kvinner. Hösles bok setter Rohmer inn i konteksten av en lang fransk tradisjon av reflektert erotikk, der figurer som Marivaux, Musset, Stendhal og Jean Renoir spiller en sentral rolle. Boken viser hvordan Rohmer både anerkjenner den indre logikken i erotikk og utfordrer den i sine verk.
