Esfir Shub var den eneste fremtredende kvinnelige regissøren av dokumentarfilm i begynnelsen av den sovjetiske filmindustrien. Hun var den første kvinnen som skrev kritiske tekster om kino, for deretter å anvende disse teoriene i sine egne filmer. Hennes kombinasjon av filmteori og praktisk tilnærming fikk henne til å stille grunnleggende spørsmål om naturen til dokumentarfilm, som autentisitet og virkelighet, samt kunstnerens rolle i samfunnet. Disse problemstillingene er fortsatt relevante i dagens diskusjoner om dokumentarfilm. I denne boken presenteres Shubs betydning ikke bare som en innflytelsesrik filmskaper og anerkjent medlem av den tidlige sovjetiske avantgarden, men også som en sentral skikkelse i verdens filmhistorie. Shub fortjener anerkjennelse både som grunnlegger og entusiastisk forkjemper for sjangeren kompilasjonsfilm, og som en pioner innen teori og praksis av dokumentarfilmproduksjon.
