Veiledning er en uunnværlig del av arbeid innen rådgivning og psykoterapi. Den blir stadig mer anerkjent som et verktøy for å sikre høye faglige standarder. I en tid preget av regulering og strengere kontroll er det et økende behov for fagfolk å reflektere over hva det innebærer å arbeide med menneskelige problemer. Det er avgjørende at terapeuter tar opp de moralske og filosofiske aspektene ved sitt yrke og stiller seg selv spørsmålet om hva det vil si å være menneske. Denne rike og innholdsrike boken undersøker veiledning fra et aktuelt filosofisk perspektiv. Den er utformet både for nybegynnere og erfarne fagfolk, uavhengig av deres teoretiske retning, og argumenterer klart for at eksistensielle perspektiver på veiledning bør sees på som et supplement til, snarere enn en erstatning for, andre former for veiledning.
