Boken 'Extreme Violence and the British Way' analyserer tre eksempler på britansk kolonivold som fant sted i løpet av den andre halvdelen av 1800-tallet. Forfatteren argumenterer for at disse tilfellene, som inkluderer Perak-krigen (1875–76), 'Hut Tax'-opprøret i Sierra Leone (1898–99) og den anglo-egyptiske rekasjonen i Sudan (1896–99), deler felles trekk. Et sentralt tema er hvordan rasemessige fordommer ble benyttet for å legitimere utøvelsen av ekstrem kolonivold. Gordon undersøker sammenhengene mellom de ulike case-studiene, og hvordan beslutningsprosesser, kommunikasjon mellom London og koloniene samt innflytelsen fra individuelle koloniale administratorer bidro til utbruddene av vold. Studien avdekker hvordan rasistiske holdninger, ideen om en britisk 'siviliseringsmisjon' og oppfatningen av britisk 'overlegenhet' påvirket beslutningene til koloniale ledere, samt rasjonaliseringen av ekstrem vold. Denne boken svarer på en oversettelse av britanske koloniale grusomheter i studiene av kolonivold, og tilfører essensiell innsikt til forståelsen av kolonialhistorien.
