Boken "Fada'i Guerrilla Praxis in Iran, 1970 - 1979" utforsker et av de mest undervurderte kapitlene fra det iranske revolusjonsyndromet: Fada’i-geriljaene. I skyggen av den iranske revolusjonen har denne bevegelsen fått lite akademisk oppmerksomhet, og denne samlingen er et banebrytende bidrag til studiet av deres historie og praksis. Denne unike boka kombinerer akademisk analyse med førstehåndsberetninger fra medlemmer av bevegelsen, noe som gir et verdifullt innblikk i deres erfaringer, organisering og den politiske konteksten de virket i på 1970-tallet. Boken inneholder vitnesbyrd fra erfarne Fada’i-medlemmer som deler innblikk om hverdagen i sikre hus, aktiviteter fra den lille, men aktive Fada’i-representasjonen i utlandet, samt erfaringene til både menn og kvinner som ble utsatt for lange fengselsstraffer i løpet av 1970-årene. I tillegg til disse personlige beretningene, presenteres det en dyptgående akademisk granskning av de ulike aspektene som utgjør historien til denne bevegelsen. Fokusområder inkluderer dens ideologiske grunnlag, politiske orientering, betydningen av den iranske arbeiderbevegelsen i Fada’i-tenkningen og innflytelsen fra geriljakrigføring. Denne boken er et viktig bidrag til forståelsen av en kompleks og ofte oversett del av iransk historie.
