Den kalde krigen var en periode preget av intens geopolitisk rivalisering, der diplomati og internasjonale relasjoner i Asia og Midtøsten fikk en avgjørende global betydning. I denne studien utforsker Panagiotis Dimitrakis den britiske politikken overfor SEATO (Sørøst-Asia-pakten) og CENTO (Sentralpakten). Disse alliansene ble etablert på 1950-tallet for å motvirke Sovjetunionens forsøk på å utvide sin globale innflytelse, og de representerte vestlige anstrengelser for å opprettholde en regional tilstedeværelse. Imidlertid klarte de ikke å forene de ulike mål og ambisjoner som eksisterte blant de regionale medlemmene, noe som resulterte i at de ble oppløst henholdsvis i 1977 og 1979. Studien baserer seg på nylig avklassifiserte arkivdokumenter og analyserer den kalde krigens politikk fra USA, Iran og Tyrkia, samt Pakistans forhold til India og konsekvensene av britisk diplomati i Vietnamkrigen. Denne fremstillingen kaster lys over de gjentatte mislykkelsene fra Storbritannia og USA i å oppnå en helhetlig tilnærming til alliansene, som i sin tur påvirket den globale maktbalansen.
