Å identifisere seg som en Furry innebærer at en person knytter sin personlighet til et dyr, noe som kan oppleves på både mystiske/religiøse og psykologiske nivåer. I dagens vestlige samfunn kan det å ha en åndelig dyrekraft eller dyreidentitet av og til bli sett på som sosial avvikelse snarere enn som religiøs eller totemisk mangfold. I sin grundige analyse utforsker Jessica Ruth Austin hvordan Furries benytter seg av online plattformer for å forme og uttrykke sin 'Furry-identitet'. Hun argumenterer for at for de Furries som identifiserer seg sterkt, er posthumanisme et passende teoretisk rammeverk. På den annen side, blant de som har en mer beskjeden identifikasjon som Furries og som i større grad er å anse som fans, anvendes litteratur innen fanstudier for å forstå deres identitetskonstruksjon. Boken understreker at Furries ikke utgjør en homogen gruppe, men at det eksisterer varierende grad av identifikasjon innen fandom. Dette bidrar til å vise at negative mediedekninger av Furry Fandom har feilaktig patologisert Furries som avvikere i stedet for å anerkjenne dem som entusiaster.