I 'Feel-Bad Postfeminism' gir Catherine McDermott en viktig innsikt i hvordan det oppleves å vokse opp i en tid preget av postfeministenes empowerment. Hun utforsker den vedvarende postfeministiske arven av motstandskraft i fortellinger om jenters oppvekst. McDermotts analyse av verk som 'Gone Girl' (2012), 'Girls' (2012–2017) og 'Appropriate Behaviour' (2012) avdekker et betydelig kulturelt skifte, hvor gleden over postfeministisk empowerment forvandler seg til en dyp følelse av sinne og resentiment. I kontrast til dette viser en grundig utforskning av 'The Hunger Games' (2008–2010), 'Girlhood' (2014) og 'Catch Me Daddy' (2014) at dagens sjangre i stadig større grad skildrer jenter som unikt i stand til å motstå og tilpasse seg krevende sosiale forhold. McDermott utvikler et affektivt vokabular for bedre å forstå moderne former for utfordrende, transformativ og relasjonell motstandskraft, samt en ramme for å utvide ytterligere former som er spesifikke for de sjangrene de oppstår innenfor. Boken gir dermed en ny måte å forstå hvordan motstandskraft og tilpasningsevne dannes hos unge jenter i dagens samfunn.
