I hvilken grad har utviklingen innen global politikk, kunstverdenens institusjoner og lokale kulturer omformet de kritiske retningene til feministiske kunsthistorikere? Den betydningsfulle forskningen samlet i "Feminism and Art History Now" engasjerer seg i den rike arven av feministisk historieforskning siden rundt 1970, og vurderer hvordan man kan opprettholde styrken i kritikken samtidig som man tar opp samtidens politiske kamper. Boken tar for seg temaer som usynlighet, temporaritet, romlighet og historiefortelling, som reflekterer museologiske, globale og materialistiske retninger innen kunsthistorisk forskning fra det 21. århundre. Kapitlene presenterer ny forskning om et mangfold av emner som spenner fra politiske bevegelser i Italia, urbane gentrifiseringsprosesser i New York, til fellesskapskunstprosjekter i Skottland og Kanadas moderne urfolkultur. Casestudier fokuserer på kunstverkene av blant andre Lee Krasner, The Emily Davison Lodge, Zoe Leonard, Martha Rosler, Carla Lonzi og Womanhouse. Sammen gir disse kapitlene et helhetlig bilde av samtidens feministiske kunsthistoriske diskurser.
