Begrepet «scientism» brukes på flere måter. Det kan referere til en epistemologisk tese der vitenskapen anses som kilden til vår kunnskap om verden og oss selv. Dessuten brukes det som en metodologisk tese, som hevder at vitenskapens metoder er overlegne i forhold til metoder fra ikke-vitenskapelige områder. I tillegg fremsetter det en metafysisk tese som antyder at det som eksisterer, er det vitenskapen sier eksisterer. I de senere tiårene har «scientism» fått en negativ konnotasjon, spesielt når det brukes for å kritisere ikke-vitenskapelige måter å tilegne seg kunnskap på. Noen filosofer anklager de som er kritiske til filosofi – ofte vitenskapsfolk – for å være scientister. Imidlertid er det også filosofer som omfavner scientisme, eller en variant av det, og som protesterer mot den negative bruken av begrepet. Denne boken gir en kritisk vurdering av argumenter for og imot ulike former for scientisme, og utforsker det sentrale spørsmålet: Utgjør scientisme en fare for forståelsen av kunnskap og virkelighet?
