I denne boken utforskes de teoretiske og kreative forbindelsene mellom posthumanisme og filosofier om immanens. Verket undersøker hvordan filosofien om immanens har påvirket posthumanistisk teori, samt hvordan den har blitt revidert i lys av ikke-menneskelig tenkning. Boken åpner for nye veier innen kritisk tenkning gjennom samspillet mellom disse fundamentale diskursene. Med tankene til Gilles Deleuze og Félix Guattari som et dynamisk knutepunkt for immanens, kartlegger dette volumet mangfoldige stier fra Deleuze, Guattari og deres teoretiske allierte, som Spinoza og Nietzsche, til posthumanistisk tenkning. Hver del av boken belyser hvordan det er mulig å revidere etablerte oppfatninger om eksistens, tanker, erfaringer og livet selv. Forfatterne henter eksempler fra et bredt spekter av medier, inkludert litteratur, for å sette søkelys på de ulike perspektivene i denne komplekse debatten.
