Boken "Gender and Agriculture in Turkey" tar for seg hvordan forsøkene på å integrere tyrkisk landbruk i den globale økonomien har påvirket landlige befolkninger. Gjennom en grundig analyse av den økende autoritære politiske situasjonen i Tyrkia og den neoliberale økonomien, avdekker forfatteren hvordan dette særlig rammer minoritetsgrupper og kvinner. Tyrkias tomatindustri, som har den høyeste eksportandelen blant ferske og bearbeidede frukter og grønnsaker, er et sentralt fokus i boken. Emine Erdogan argumenterer for at den globale produksjonen er kjønnet og avhengig av arbeidet til ubetalte eller dårligt betalte kvinner, noe hun beskriver som et system preget av 'interseksjonal patriarki'. Boken er bygget på feltarbeid og intervjuer, noe som gir en stemme til de involverte i produksjonen - lokal landarbeidere, kurdiske sesongarbeidere, kvinnelige fabrikkarbeidere og fabrikkledere, samt jordbrukende familier. Dette gir en detaljert fremstilling av transformasjonen av landlige områder i Tyrkia, og de eksisterende ulikhetene knyttet til kjønn, klasse, etnisitet og alder. Som en grundig etnografisk studie, belyser denne boken de komplekse sosiale dynamikkene som preger landbruket i en moderne, globalisert kontekst.
