Denne boken tar for seg noen av de mest presserende debattene rundt studiet, minnet om, og politiseringen av Holocaust, gjennom sentrale kritiske perspektiver. Omer Bartov gjør en grundig vurdering av spenningene mellom studiet av Holocaust og studiet av folkemord, som gjentatte ganger har både beriket og kollidert med hverandre. Han argumenterer overbevisende for viktigheten av lokalhistorie og individuelle vitnesbyrd for å forstå massedraps natur. Bartov analyserer kritisk hvordan juridisk diskurs har bidratt til både å avdekke og å nekte individuell og nasjonal medvirkning. "Genocide, the Holocaust and Israel-Palestine" skisserer hvordan førstehåndsberetninger gir en bedre forståelse av hendelser som ellers oppfattes som uforklarlige. Til slutt trekker han på sin egen personlige bakgrunn for å vurdere forbindelsene mellom skjebnen til jøder under andre verdenskrig og palestinernes situasjon under og etter opprettelsen av staten Israel. Bartov viser at disse fem perspektivene sjelden blir belyst sammen.
