Ghost in the Well er den første omfattende studien av skrekkgenren i japansk kino, fra stumfilmens tidsepoke til klassiske filmer som Nakagawa Nobuos Tokaido Yotsuya kaidan (1959), og fram til den moderne globale populariteten til J-horror filmer som Ring- og Ju-on-franchisene. Michael Crandol trekker på et bredt spekter av japansk språkressurser, inkludert blader, plakater og intervjuer med regissører som Kurosawa Kiyoshi, for å vurdere utviklingen av kaiki eiga, det japanske begrepet for 'merkelige' eller 'bisarre' filmer, som nærmest kan sammenlignes med vestlig forståelse av 'skrekk'. Han sporer opprinnelsen til kaiki eiga i japansk kabuki-teater og tradisjoner rundt det monstrøse feminine, og viser hvordan disse tradisjonelle formene ble kombinert med stil og konvensjoner fra Hollywoods skrekkfilmer for å produsere en estetikk som både var transnasjonal og særegen japansk. Ghost in the Well kaster nytt lys over en av japansk kinols mest kjente sjangre, samtidig som den åpner for dypere forståelse av kulturens kompleksitet og kreative utvikling.
