Gavegiving hadde en betydelig rolle i det politiske, sosiale og religiøse livet i middelalderens og den tidlige moderne Europa. Denne boken tar for seg et underutforsket aspekt av fenomenet: gavegjenstandenes materielle natur. Gjennom eksempler fra både middelalderen og den tidlige moderne perioden, undersøker forfatterne fra Storbritannia og hele Europa håndverket bak produksjonen av gaver, samt bruk av eksotiske gjenstander og dyr — fra elefantbein til isbjørner og 'levende' hellige objekter — som midler for å formidle makt, klasse og troskap. Gaver ble offentlig gitt, vist frem og båret, og boken utforsker hvordan disse håndgripelige objektene kunne bidra til å konstruere religiøse og sosiale verdener. Samtidig kunne gavegjenstandenes skjønnhet og materielle rikdom også vekke bekymringer. Klassiske og kristne autoriteter var enige om at det i gavegiving skulle være tanken som telte, og dermed hevet formue og storslagenhet spørsmål om grådighet og korrupsjon.
