Boken "Global Ocean of Knowledge, 1660-1860" tar sikte på å fylle det som beskrives som det 'blå hullet' i globalhistorien ved å undersøke havens rolle i skapelsen, utviklingen, reproduksjonen og tilpasningen av kunnskap i den atlantiske verden. Forfatteren belyser hvordan globalisering og veksten av maritime kunnskaper har forsterket hverandre, og argumenterer for at maritim historie bør plasseres sentralt i den globale historien. Gjennom en grundig analyse av dynamikken mellom globalisering, kunnskapsproduksjon og europeisk ekspansjon inntar boken et transnasjonalt perspektiv som overstiger tradisjonelle grenser mellom tidlig moderne og moderne tid. Den deler opp studien i tre hovedperioder, som sammenfaller med betydelige transformasjoner i globaliseringen av den atlantiske verden, og analyserer hvordan ulike globaliseringskrefter, både ovenfra og nedenfra, har påvirket utviklingen og utvekslingen av kunnskap. Forfatteren skiller mellom tre former for globaliserende krefter 'fra oven'; imperialistiske, kommersielle og religiøse.
