Hvordan lever vi godt? Dette er det grunnleggende spørsmålet som stilles i åpningssetningen til "Grace and Gravity". Det er et spørsmål som har vært sentralt i menneskets bevissthet gjennom historien. Paradoxalt nok åpner umuligheten av å besvare dette spørsmålet døren for strategier som kan hjelpe oss til å leve et godt liv. Dette er det området der forskjellige disipliner ofte feiler: der arkitektur ikke tilpasses sine innbyggere, der økonomi ikke baseres på reell knapphet, der religion ikke kan forklares av dens tilhengere, og der teknologi overskrider sine egne prinsipper. Ifølge Lars Spuybroek, den prisbelønte tidligere arkitekten, markerer dette punktet der den "paradoksale maskinen" av nåde viser sine krefter; et punkt der vi ikke lenger kan avgjøre om vi beveger oss, eller om vi blir beveget. I jakten på nådens spor utvikler han en ny form for analyse som overskrider den tidløse motsetningen mellom utseende og teknologi. Han knytter sammen en lysende og ofte fortryllende variasjon av kilder – fra aper, malerier, gatebelysning, bläckfisker til tatoveringer.
