Publiseringen av boken 'Grassroots Postmodernism' i 1998 markerte en betydelig epistemologisk brudd, initiert av Gustavo Esteva og Madhu Suri Prakash. I denne tankevekkende verket utfordrer forfatterne de tre hellige prinsippene i moderniteten: globalt tenkning, universelle menneskerettigheter og ideen om det selvtilstrekkelige individet. Esteva og Prakash avviser utviklingskonsepter i alle sine former, og argumenterer for at selv alternative utviklingsforslag fratar folk kontrollen over sine egne liv, samtidig som makten flyttes til byråkrater, teknokrater og pedagoger. I motsetning til å anta at menneskelig fremgang passer inn i en forhåndsdefinert mal som fører til en stadig mer homogenisering av kulturer og livsstiler, argumenterer forfatterne for et 'radikalt pluralisme' som hedrer og pleier kulturell variasjon, og muliggjør mange veier mot å oppnå selvdefinerte mål. Dette klassiske verket er uunnværlig for dem som ser utover neoliberalismen, det globale prosjektet og det individuelle selv.
