Første gang utgitt i 1952, gir denne studien en grundig analyse av utviklingen av gresk prosa i det femte århundre. Den undersøker bruken av abstrakte uttrykksformer, ordrekkefølge, setningsstruktur, samt teknikker som repetisjon, asyndeton og assonans. Gjennom et dypdykk i stilistiske elementer tar boken for seg hvordan disse virkemidlene har påvirket den litterære tradisjonen, og gir leseren en forståelse for den komplekse dynamikken i gresk skriftspråk.
