Siden slutten av 1990-tallet har Kinas lydpraksis utviklet seg innenfor en stadig mer globalisert sosial, politisk og estetisk kontekst. Dette har resultert i økt oppmerksomhet og investering fra kunstverdenen, musikkindustrien og kulturelle institusjoner, men den unike akustiske filosofien har likevel vært stille. Boken 'Half Sound, Half Philosophy' utforsker historien om lydpraksis fra den moderne kinesiske visuelle kunsten på 1980-tallet, via elektronisk musikk som ble kritisert på 1950-tallet, til byggefeberen av elektroniske instrumenter på slutten av 1970-tallet og tidlig 1980-tall. Den belyser opprinnelsen til både akademiske og ikke-akademiske aktiviteter innen elektronisk og eksperimentell musikk. Gjennom en omfattende gjennomgang av lyd i kunsten søker boken også å forstå lyd og dens kunstneriske praksis gjennom konsepter inspirert av kinesisk qi-kosmologi og qi-filosofi, som inkluderer ideer om resonans, shanshui (fjell og vann), huanghu (ubestemthet og unnvikelse) og distribuert monumentalt.
