Konseptet motstand har alltid vært sentralt i mottakelsen av Hegels filosofi. Den dominerende oppfatningen av Hegels system, som fortsatt påvirker forskningen i dag, fremstiller ham som en absolutt, monistisk metafysikk som overkommer all motstand, sublimerer eller assimilere alle forskjeller inn i en enkelt organisk 'Helhet'. Derfor har spørsmålet om hvordan man kan motstå Hegel preget hans mottakelse: hvordan man kan tenke det som forblir utenfor eller annerledes enn det totaliserende systemet av dialektikk. I løpet av de siste årene har arbeidet til forskere som Catherine Malabou, Slavoj Žižek, Rebecca Comay og Frank Ruda gitt betydelig nyanse til denne debatten. En ny lesning av Hegel har dukket opp, som utfordrer ideen om at det ikke finnes noe rom for forskjell, annerledeshet eller motstand hos Hegel, både ved å avvise forenklingen av Hegels komplekse filosofi til en enkel systematisk fortelling og ved å fremheve spesifikke øyeblikk innenfor Hegels filosofi som synes å anerkjenne disse perspektivene.