I løpet av det tjuende århundre har forskere, kunstnere og politikere anklaget hverandre for å være 'historicism'. Men hva innebærer egentlig dette begrepet? Ifølge eksisterende forskning har svarene vært ekstremt varierte. På lik linje med mange andre 'ismer', kunne historicism bety nesten hva som helst, til det punktet at det nærmest ble meningsløst. Likevel gjenstår spørsmålene: Hva fikk generasjoner av forskere innen humaniora og samfunnsvitenskaper til å bekymre seg for historicism? Hvorfor advarte selv musikere og medlemmer av parlamentet mot dette fenomenet? Hva forklarer denne bemerkelsesverdige karrieren begrepet har hatt på tvers av generasjoner, fagfelt, regioner og språk? Dette bindet fokuserer på 'reisene' som historicism har foretatt, og bruker begrepet som et prisme for å utforske forbindelser mellom disipliner og intellektuelle tradisjoner som vanligvis studeres isolert fra hverandre. Boken viser hvordan generasjoner av sosiologer, teologer og historikere har forsøkt å unngå fallgruvene knyttet til historicism, og forklarer hvorfor begrepet har vært så sterkt ladet.
