Denne boken, basert på omfattende arkivforskning, gir et nytt perspektiv på den tidlige historien til Isotype og billedkommunikasjon. Den inneholder nye opplysninger om stort sett ukjente episoder fra utviklingen av dette systemet. Isotype, eller det internasjonale systemet for typografisk bildeutdanning, ble tidligere kjent som den Wien-baserte metoden for billedstatistikk, og det har gjennomgått flere transformasjoner gjennom publikasjoner og utstillinger tidlig på 1900-tallet. Forfatterne Christopher Burke og Günther Sandner kartlegger hvordan utviklingen av Isotype har vært påvirket av varierende kulturelle og politiske klimaer, i en tid da ideen om et universelt språk – et kunstig eller planlagt språk – var knyttet til tanker om internasjonalitet og demokratisk planlegging. Boken utforsker grundig, for første gang, det tidlige bildetile-statistiske arbeidet utført ved østerrikske institusjoner under en ny æra i visuell utdanning og kommunikasjon i løpet av og etter andre verdenskrig. Den undersøker arbeidet til initiativtakerne bak Isotype, inkludert Otto Neurath, og belyser deres bidrag til denne innovative tilnærmingen til visuell kommunikasjon.
