Når tolker vi egentlig? Dette er spørsmålet som ligger til grunn for det viktige nye verket av Johann Michel. Mennesket bruker ikke tid på å tolke i sitt daglige liv; vi tolker først når vi står overfor uklare, forvirrende eller problematiske situasjoner. Dette er essensen av forfatterens originale perspektiv, som fjerner det antropologiske forbudet som har hemmet hermeneutikken siden Heidegger. Michel foreslår en antropologi av homo interpretans som det første og grunnleggende prinsippet for fundamental ontologi – som omhandler betydningen av å være – samt for kunnskapsteorien, som relaterer seg til interpretasjon innen de humanistiske fagene. Forfatteren argumenterer for at roten til hermeneutikken ligger i vanlige tolkningsmetoder som eksplicering, avklaring og avdekkelse, heller enn som en samling lærte teknologier brukt på spesifikke områder som tekster, symboler og handlinger.
