Dette åpne volummet er det første som systematisk og omfattende undersøker begrepet og kategorien 'horror' i antikken. Bidragsyterne gjenoppretter den antikke gramatikken av frykt ved å gi lik oppmerksomhet til både de følelsesmessige og kognitive dimensjonene, samtidig som de betrakter 'horror' som en kroppslig, handlingsorientert og helhetlig eksistensiell opplevelse. De dykker ned i hvordan skremmende opplevelser i antikken blir forstått som kroppslige hendelser, mens de samtidig er forankret i kulturelle rammer. Videre viser de hvordan kroppen i seg selv kan bli en kilde til dyp horror, enten det er i litterære eller medikalske tekster og tradisjoner fra den greske og romerske verden, fra den klassiske perioden og frem til senantikken. Til tross for en klar bevissthet om at 'horror', et for det meste post-romantisk begrep, ikke nødvendigvis er problemfritt når det brukes på den gresk-romerske antikken, belyser denne samlingen av studier på vesentlig vis hvordan vår gresk-romerske fortid kan kaste lys over forståelsen av det horrific.
