Husserl's Criticism of Reason, med et fokus på etnometodologiske spesifikasjoner, presenterer noen av de sentrale ideene innen fenomenologi for anvendelse i empiriske studier av vanlige interaksjoner i hverdagen. I boken skisserer Liberman måter konkrete etnometodologiske studier av filosofisk tenkning og filosofers arbeid kan utvide Edmund Husserls kritikk av fornuft, ved å tilføre spesifikasjoner som Husserl selv ikke ga. Liberman utvikler og benytter fenomenologiske begreper som grensene for apofantisk resonnement og logosesentralisme, fordelene med aporier og negativ dialektikk, samt Lebenswelt-utgangspunktet for mening. For fenomenologer gir han klare oppsummeringer av de mest viktige begrepene som etnometodologer bruker for å lokalisere og beskrive de implisitte nyansene i tenkningen til filosofiske praktikere som aktivt og samarbeidende deltar i formelle refleksjoner. Liberman engasjerer seg i dialog og debatt med de store tenkerne innen fenomenologi, hvilket bidrar til en dypere forståelse av emnet.
