Denne boken undersøker reguleringen av hybridkrigføring i lys av relevante grener av internasjonal rett, med begynner i loven om mellomstatlig maktbruk (jus ad bellum). Boken vurderer først i hvilken grad forskjellige former for hybridkrigføring er i samsvar med eller bryter internasjonal humanitærrett/loven om væpnet konflikt. Deretter tar den opp rettshåndhevelsesaksjoner som respons på hybridkrigføring, både på land og til sjøs, og ser på hybridkrigføring fra perspektivet til internasjonal motterrorisme-lovgivning. Boken går videre med å undersøke begrensningene som gjelder for hybridkrigføring under internasjonal menneskerettighetslov, og vurderer hvordan hybridkrigføring kan begrenses under nedrustningslovgivning. De siste to kapitlene fokuserer på ansvar for handlingene knyttet til hybridkrigføring og avslutter med spørsmålet: kan vi bevege oss mot et mindre fragmentert sett med internasjonale rettsregler som vil regulere hybridkrigføring i fremtiden?
