Iamblichus: On the General Science of Mathematics er det tredje av til sammen fire bevarte verk blant ti som Iamblichus (ca. 245 e.Kr.–tidlig 320-tall) har skrevet om de pythagoreiske tenkerne. Iamblichus mente at pythagoreerne betraktet matematikken som essensiell for å løfte menneskets sjel mot høyere riker beskrevet av Platon, samtidig som den også bidrar til å forstå det fysiske kosmos, samt produktene av kunst og håndverk, og den ordenen som er nødvendig for et etisk liv. I hans pythagoreiske avhandlinger brukes redigerte sitater for å gjenfortelle filosofihistorien, der Platon og Aristoteles framstår som formidlere av ideene som først ble utviklet av Pythagoras og hans tidlige tilhengere. Selv om de fleste sitatene primært stammer fra Platon og senere pythagoreiske platonister, hadde denne re-interpretasjonen en betydelig innvirkning på de neoplatoniske kommentatorene i Athen. Iamblichus' kløkt og innsikt, om ikke i samme grad som hans re-interpretasjon, ble anerkjent av kommentatorene i Alexandria.
