Iamblichus: Om den generelle matematiske vitenskapen er det tredje av fire bevarte verk ut av ti av Iamblichus (ca. 245 e.Kr.–tidlig på 320-tallet) som omhandler de pythagoreiske filosofene. Iamblichus mente at pythagoreerne behandlet matematikk som en essensiell komponent for å heve menneskesjelen til høyere riker, som beskrevet av Platon, samt for å forstå den fysiske kosmos, håndverkets produkter og den orden som er nødvendig for et etisk liv. Hans pythagoreiske skrifter benytter redigerte sitater for å gjengi filosofiens historie, der han fremstiller Platon og Aristoteles som videreførere av ideene skapt av Pythagoras og hans tidlige tilhengere. Selv om hans sitater ofte stammer fra Platon og senere pythagoreiserte platonister, hadde denne gjenfortolkningen en stor innvirkning på de neoplatoniske kommentatorene i Athen. Iamblichus’ kløkt, om ikke i samme grad som hans gjenfortolkning, ble anerkjent av kommentatorene i Alexandria.
