Boken 'Illustration and Heritage' undersøker hvordan tapte, usynlige og fraværende historier kan gjenskapes gjennom illustrativ praksis. Den setter fokus på den potensielle rollen samtidsillustrasjon spiller i kulturarven, og illustrerer hvordan arv ikke er en statisk størrelse, men en dynamisk prosess som finner sted i nåtiden. Innen arvsektoren finnes det motstridende diskurser og posisjoner, hvor illustratører fremstår som en kritisk stemme. Gjennom å forankre diskusjoner i essensielle begreper for illustratører, ser boken nærmere på hvordan historiske stemmer kan 'finnes igjen' eller rekonstrueres. Rachel Emily Taylor benytter sine egne verk samt prosjekter fra andre illustratører som kasusstudier for å belyse hvordan kreativt arbeid—gjennom oppdagelsen av arkivmateriale og eksperimentelt felarbeid—er en viktig undersøkelseringsprosess og engasjementsstrategi når man arbeider med kulturarv. Boken stiller spørsmål som: Hva er de sammenlignbare funksjonene til arv og illustrasjon? Hvordan kan en illustratør 'gi stemme' til en historisk person? Hvordan kan en illustratør utfordre eksisterende narrativer?
