I etterkant av Første Verdenskrig ble Det britiske imperiet rammet av to separate kriser på motsatte sider av kloden – Jallianwala Bagh-massakren i Punjab og Croke Park-massakren, den såkalte første 'Bloody Sunday', i Irland. Denne boken gir en dypdegående studie av britisk imperialisme, med særlig fokus på imperial vold og begrepet kollektiv straff. Dette var tiden for en 'krise i imperiet', som fulgte etter den politiske og ideologiske omveltningen fra Første Verdenskrig. På sitt største i geografisk utstrekning, fremsto det britiske imperiet som mektig, liberalt, menneskelig og i stor grad støttende til gradvis selvstyre. Likevel sto imperiet overfor eksistensielle trusler mot sin overlevelse, med økende krav om avkolonisering, særlig i India og Irland, voksende antiimperialisme hjemme, nær total konkurs samt innlandets sosiale og økonomiske uro. Boken byr på en original og grundig analyse av imperial vold i denne turbulente perioden.
