Boken 'Improvision' utforsker et sentralt aspekt ved utviklingen av abstrakt kunst i de tidlige tiårene av det 20. århundre, nemlig ideen - kjent gjennom Walter Pater - om at musikk utgjør det mest passende paradigmet for non-figurativ kunst. Tradisjonelt har det vært antatt at denne modellen best kunne forstås gjennom klassisk vestlig musikk. Imidlertid er det jazz, en musikksjanger som har sine røtter hos afroamerikanere, som viser seg å være den sanne tvillingen til abstrakt kunst. Jazz har hatt en dyp påvirkning på europeiske kunstneriske tanker. Både abstrakt kunst og jazz deler kreative teknikker som rytme, groove, gest og improvisasjon. Denne boken tar sikte på å teoretisere de nære båndene og forbindelsene mellom, og på tvers av, disse tilsynelatende ulike kulturelle fenomenene.
