Etter den islamiske revolusjonen i 1979 opplevde Iran en dramatisk tilbakegang for kvinners rettigheter, samtidig som staten reaktiverte mange premoderne sosiale konvensjoner gjennom moderne midler og institusjoner. Sedvaner som tvangsveiling av kvinner, enkel skilsmisse for menn, barneekteskap og polygami ble gjeninnført med styrke. De som ikke overholdt samfunnets strenge normer, ble møtt med harde straffer. I kontrast til dette ble det også innført nye sosiale og økonomiske programmer som fikk en direkte positiv innvirkning på by- og landsbygdas fattige, spesielt kvinner, noe som endret kjønnsrelasjoner og ekteskapsinnstiftelsen. Redigert av Janet Afary og Jesilyn Faust, tar denne tverrfaglige boken opp den økende interessen for litteratur om kjønn, ekteskap og familieforhold i den islamske konteksten. Boken undersøker hvordan ekteskapsinstitusjonen har utviklet seg i Iran, med særlig fokus på landets kultur og politikk. Del én ser nærmere på endringer i byekteskaper og nye former for samboerskap. I del to bidrar ulike forskere med innsikt i disse dynamikkene.
