Boken "J. M. Coetzee's Poetics of the Child" utforsker hvordan sentrale spenninger i J.M. Coetzees fiksjon samles rundt barnefiguren, og viser dermed barnets sentrale plass i Coetzees poetikk. Gjennom grundige analyser av romaner fra "Dusklands" til "The Schooldays of Jesus", demonstrerer Charlotta Elmgren hvordan Coetzees skriving fremhever det kontinuerlige forholdet mellom ansvarlighet og aversjon mot ansvar for seg selv, andre, og verden. Ved å formulere en poetikk av (u)ansvarlighet, gir Elmgren den første dype diskusjonen om hvordan Coetzees verk krysser filosofiske tanker fra Giorgio Agamben. Med referanser til Hannah Arendts tenkning om natalitet, utdanning og amor mundi, viser Elmgren de uatskillelige forbindelsene i Coetzees skrivekunst mellom frihet, lek, og alvorlig oppmerksomhet mot verden. Boken identifiserer fem sentrale dynamikker i Coetzees poetikk: barnet som en figur for sannhet og autensitet, etikk knyttet til det ikke-så-andre barnet, barnet som ny.
