I boken 'James Joyce and Absolute Music' dykker Michelle Witen ned i James Joyces dype forbindelse med musikalsk struktur, samt hans deltakelse i den moderne diskursen rundt 1800-tallets musikalske former. Gjennom å benytte utkastmanuskripter og annet arkivmateriale, undersøker Witen Joyces påstand om at han har strukturert 'Sirens'-episoden i sitt mesterverk, 'Ulysses', som en fuga per canonem. Videre analyseres hans utviklende musikalske prosjekt fra de tidlige verkene, som 'Dubliners' og 'A Portrait of the Artist as a Young Man'. Boken er informert av en dyp forståelse av musikkteori og musikkhistorie, og tar også for seg 'ren musikk' i Joyces siste verk, 'Finnegans Wake'. Gjennom denne banebrytende studien demonstreres musikkens betydning for Joyce, noe som avdekker nye dimensjoner av hans tidløse litterære verk.
