I boken 'Japanese Horror Cinema and Deleuze' undersøkes hvordan teorier fra nasjonal, transnasjonal og verdenskino, i tillegg til sjangerteorier og psykoanalyse, kan anvendes for å utvide vår forståelse av japanske horrorfilmer. Forfatteren argumenterer for at Deleuzes filosofi gir nye perspektiver på disse filmene. Spesielt fokuseres det på de komplekse og nyanserte forholdene mellom filmer som 'Ju-On: The Grudge' (2002), 'Audition' (1999) og 'Kairo' (2001), og hvordan disse filmene skaper dynamiske og transformative globale nettverk mellom filmindustrier, regissører og publikum. Boken utforsker videre hvordan sentrale horror-tropes og motiver, slik som begrepet 'monstrous-feminine', gjelder for disse og andre filmene, og hvordan disse modellene kan omformes for å bli mer fleksible.
