Boken "Japanese Horror Cinema and Deleuze" undersøker hvordan teorier fra nasjonal, transnasjonal og verdenskino, samt sjangerteorier og psykoanalyse, kan anvendes for å forstå japansk skrekkfilm på nye måter gjennom Deleuzes filosofi. Forfatteren argumenterer for at filmene, som "Ju-On: The Grudge" (2002), "Audition" (1999) og "Kairo" (2001), sammen med flere andre, skaper dynamiske og transformerende globale nettverk mellom filmindustrier, regissører og publikum. Videre drøftes viktige skrekkmotiver og -troper, som begrepet "det monstrøse-feminine", og hvordan disse kan endres og tilpasses i analysen av filmene, noe som gir mulighet for mer fleksible forståelser av sjangeren. Denne boken er en dypdykk i de komplekse nyansene av japansk skrekkfilm, og tilbyr leserne et nytt perspektiv på hvordan slike filmer interagerer med både publikum og det globale filmsystemet.
