I boken 'Japanese Taiwan' utforsker forfatteren hvordan koloniale agenter gjennomførte en femtiårig prosess for å forme Taiwan under japansk styre. Gjennom en kombinasjon av teknologi, kultur, statistikk, handel og moderne ideologier, ble denne nye territoriet omformet i tråd med de skiftende ideene om det japanske imperiet. Etter slutten av Stillehavskriget har denne koloniale fortellingen vært gjenstand for mange tolkninger blant Taiwans befolkning, der den har blitt husket, idealisert, kritisert og kommodifisert på ulike måter. Boken tar for seg en rekke emner, inkludert fotografi fra kolonitiden, utforskning, deportasjon etter krigen, sport, film, media, økonomisk planlegging, samt samtidskulturelle påvirkninger fra Japan på taiwansk populærkultur. Den viser også hvordan nostalgien for og misforståelsene knyttet til kolonitiden fortsatt lever i dag. 'Japanese Taiwan' gir et tverrfaglig perspektiv på prosessene knyttet til kolonisering og avkolonisering, og forklarer hvordan minner, sår og traumer fra kolonitiden har blitt brukt og forstått i etterkrigstiden. Boken leverer en unik kritikk av det som ble betraktet som 'japanskhet' i det tidligere kinesiske konteksten.
