I over to og et halvt tiår har Jawbreaker's '24 Hour Revenge Therapy' (1993-94) bevart sin lojalitet, hengivenhet og respekt, noe som gjør albumet til en sjelden perle i musikkhistorien. I dag har kulten rundt Jawbreaker – som selv beskriver seg som 'det lille bandet som kunne, men helst ville vært foruten' – vokst til en langt større følgeskare enn da de ble oppløst i 1996. På lik linje med de mest anerkjente verkene fra Fugazi, The Clash og Operation Ivy, har dette albumet blitt en rite of passage og en kjær klassiker blant tilhengerne av intelligent, engasjert og litterær punkmusikk og poesi. Hva var det som gjorde at Jawbreaker skilte seg ut fra tusenvis av andre artister i det forvirrende 90-tallet, og hvorfor betyr de fortsatt så mye for så mange? Hvordan skjedde det at bare to år etter at de slapp sitt mesterverk, var bandet som betydde mer enn bare musikk for sine fans – nærmest en livsstil – ikke lenger aktivt? Dette er spørsmål som Ronen Givonys '24 Hour Revenge Therapy' tar for seg, og som utforsker både bandets innflytelse og den dype forbindelsen deres med fansen.
