I løpet av de siste tre tiårene har hundrevis av bøker og essays blitt publisert om kvinner, kjønn og jødisk studier. Denne økende forskningen har imidlertid ikke blitt tilstrekkelig teoretisert, kontekstualisert eller historisert. Boken argumenterer for at jødisk feministisk forskning i dag er hemmet av flere referanserammer som krever ny vurdering, en selvkritisk bevissthet og en grundig refleksjon over modellene, paradigmer og antagelser som former og definerer dette akademiske området. Denne boken er den første kritiske analysen av jødisk feministisk forskning, og kartlegger dens utvikling fra de tidlige begynnelser på slutten av 1970-tallet til dagens akademiske artikulasjoner av dens faglige prosjekter. Den fokuserer på antagelser, unnvikelse, utelatelser, inkonsistenser og hull i denne forskningen, med vekt på fraværet av debatt, motstrid og granskning av autoritative fremstillinger av de antatte målene, investeringene og prioriteringene. Boken avdekker derfor de underliggende tankene som preger dette viktige akademiske området.
